ÅRET MED MYE STANG UT

Det er få timer til vi kan takke farvel til 2021 og ønske velkommen til det nye i 2022. Det har vært nok et langt og krevende år sterkt preget av covid, selvom 2021 ble bedre enn 2020. Før vi lukker kapittelet 2021 helt, så skal vi oppsummere jubileumsåret.

For i år var kunne vår stolte og kjære klubb feire 125 årsjubileum. 3.3.2021 fylte klubben fra Oslo vest 125 år. Jubileet ble blant annet markert med at både herre- og damelaget spilte med spesiallagde drakter med et historisk preg over seg. Dessverre var det ingen av lagene som levde opp til forventningene og det ble skuffende lite som kunne feires i denne historiske sesongen.

Vi drar tiden tilbake til begynnelsen av januar 2021. Ny trener kom inn dørene på Kringsjå, med en stor jobb foran seg. Tom Stenvoll kom inn på et litt kaotisk tidspunkt. Spillere måtte re-signeres, trenerteamet han ville ha med seg skulle settes og viktige spillere hadde allerede forlatt klubben, deriblant 2020-sesongens beste spiller Camilla Linberg. Mens mange andre klubber allerede var godt i gang med å signere og re-signere spillere, så hang vi etter.

Attpåtil har vel ikke forventningene vært større noen gang for Lyns damelag, etter at Ole-Johan Aas og Vebjørn Urdal tok Lyn til en historisk 6. plass i 2020-sesongen. Å erstatte trioen Mimmi Löfwenius Veum, Trine Skjelstad Jensen og nevnte Linberg var nærmest umulig. Tre spillere som var utrolig viktige året før. Men som alltid dukker det opp en eller flere yngre som «blir voksene» og tar stegene.

13. januar ble Maja Nordahl presentert som Lyn-spiller. En erfaren midtstopper fra Kolbotn. Hun var også den eneste spilleren som ble signert utenfra før sesongstart. Med Maja fikk man en spiller som skulle bringe inn erfaring og trygghet, og det skulle det vise seg å bli svært viktig utover sesongen, både på og utenfor banen.

Utsettelsene
Det var gode økter fra dag 1. Alle kjempet for å vise seg frem for det nye trenerteamet, men det var en del nytt å lære. Med Stenvoll skulle spillestilen endres og det er ikke noe man lærer over natten. 13. februar kom første test. 5-0 tap mot et LSK Kvinner som skulle ut i Champions League-sluttspill.

Deretter kom den dårlige nytheten om den første utsettelsen. Pandemien hadde ikke gitt seg og toppfotballen måtte utsette seriestarten. En liten periode med «lockdown» passet svært dårlig for Stenvoll og jentene. Forsesongen er til for å spille inn taktikken, formen og laget. Seriestart 20. mars ble utsatt til 1. mai, med forbehold om ytterligere utsettelser. De forbeholdene ble kort tid etter til nok en utsettelse. 22. mai ble til slutt spikret som start og lagene fikk drøyt 6 ukers oppkjøring.

Treningskampene ble satt opp på løpende bånd. Amazon Grimstad, Stabæk, ØHIL, Grei, VIF, Hønefoss, Kolbotn og Røa ga gode referanser og kamptrening. Man begynte å se hvordan Lyn skulle fremstå med offensiv og ballsikker fotball. På siste tredjedel skapte Lyn masse, men effektiviteten manglet. 5 seire, 2 uavgjorte og 1 tap var uttellingen i treningskampene.

Knalltøff seriestart
Da seriestarten mot LSK Kvinner ble utsatt pga. smitte i LSK Kvinner-troppen, så ble seriepremieren byderby borte mot Vålerenga. En stort sett jevnspilt kamp, men som endte med 4-0 seier til laget fra Oslo øst, etter at Lyn kastet alt i angrep mot slutten i jakten på utligning.

I hengekampen borte mot LSK Kvinner kun få dager etter ble det nok et knepent tap. En sen scoring av Anna Aahjem var ikke nok og det ble til slutt 3-2 tap. En flott hjemmeseier i sesongens første kamp på Kringsjå helgen etter var etterlengtet. Spillemessig en positiv start.

Hør hvordan trener Tom Stenvoll oppsummerte sesongen tidligere i starten av desember:

Med fire poeng på de tre neste kampene begynte det å se mer lovende ut poengmessig. En sterk borteseier mot Avaldsnes og en skuffende poengdeling hjemme mot Stabæk gikk opp i opp, men det sene to-poengs-tapet mot Stabæk skulle vise seg å bli avgjørende ved sesongslutt.

Bare nesten
De fire neste kampene endte med tap, der tre av dem var med ett mål. I den NRK-sendte kampen hjemme mot Rosenborg og hjemme mot Sandviken var vi svært nære poeng og hadde minst fortjent to. For i begge kampene var vi på høyde med tittelkandidatene, men effektiviteten og «flaksen» foran mål var ikke tilstedet.

I NM røk man på hodet ut allerede i første runde. Et hardtsatsende AaFK Fortuna kjempet et svært ungt Lyn-lag ut av rytmen og vant fullt fortjent 4-1. En cupbombe servert av et solid 2. divisjonslag.

Marginene fortsatte å gå mot oss i de neste kampene. Først ble vi ranet på egen hjemmebane. En kontroversiell straffe i mot oss i det 89. minutt og en enda mer kontroversiell annullering langt på overtid, sørget for at kampen mot Arna-Bjørnar endte 1-1. I kampen etter ble det også uavgjort, men etter å ha rundspilt Klepp i 75 minutter, så ville bare ballen i mål én gang. Det ble straffet med et baklengsmål mot slutten og nok et surt poengtap.

Høstsesongen på godt og vondt
To poeng på tre kamper ut i høstsesongen var altså svært dårlig betalt, og det tettet seg til på nedre halvdel. En sterk 3-1 seier hjemme mot Avaldsnes kom godt med i runden etter og ga håp om å holde seg unna kvalikplassen. Men den gang ei. Ettmålstap mot Stabæk og Kolbotn gjorde ikke Lyn-livet lettere da man visste at Vålerenga, LSK Kvinner og Rosenborg var resterende kamper.

Tross 1-0 tap i byderbyet på Kringsjå, så må vi dra frem dette som et av årets høydepunkt. Nærmest fullsatt tribune, TV-sendt kamp, svært god ramme rundt med alle sponsorene tilstede og ikke minst Rosa sløyfe-kampanjen. Spillergruppen hadde et stort ønske om å støtte denne aksjonen. Sammen med Hummel, Obos, Coop og RørosBanken spilte vi med rosa drakter for den viktige saken og samlet inn penger for den gode saken. Store deler av omsetningen fra den kampen gikk til å støtte Rosa sløyfe og tilsammen samlet vi inn drøyt 40.000 kroner. Tusen takk til alle som bidro! På banen var også byderbyet helt spesielt og slikt det skal være. Tett, jevnt og spennende med susende taklinger og duellspill man bare finner i slike derbyoppgjør. Vi håper de kommende byderbyene blir like spennende, men selvfølgelig med et annerledes utfall.

Mot LSK Kvinner og Rosenborg i de to siste serierundene var vi igjen svært nære, men med marginene i mot. 2-1 og 3-2 tap sørget for at det ble kvalik på Lyn-damene. Tross heroisk innsats fra Lyn-damene. Bedre målforskjell sørget for at Avaldsnes sikret plassen i siste serierunde, tross tap mot Stabæk.

Toppserien 2022
I kvalifiseringen møtte vi Åsane. Første kamp gikk onsdag kl. 13.00 hjemme på Kringsjå. Tross det kjipe kamptidspunktet midt i arbeidstiden kom det rundt 100 for å se kampen. Et godt Åsane-lag kom for å gjøre det vanskelig for oss, men årets toppscorer Anna Aahjem sendte hjemmelaget i føringen tidlig, og da Iselin Sandnes Olsen satte inn 2-0 ble mange skuldre senket. Men effektiviteten og stang ut skulle fortsatt få oppmerksomhet. For tross godt forsvarspill var det Lyn som dominerte fra start til slutt og burde punktert kampen i det første oppgjøret. Lyn scoret kun to mål og da gjestene fikk et særdeles viktig bortemål helt på tampen, så ødela det seriersgleden for alle, mens Bergenserne fikk et stort energiboost. Det betydde at en 1-0 seier til Åsane i Bergen var nok til å ta plassen i Toppserien fra Lyn.

Alle som kunne av spillere og støtteapparat ble med til Bergen søndagen etter. Og her kommer også viktigheten av de erfarne spillere som Maja og Kirvil Odden Sundsfjord inn. De brukte sin erfaring på å mane det unge laget til kamp – en kampsituasjon de fleste ikke hadde vært med på tidligere. Selve kampen endte som kjent med 1-0 seier etter mål av Cathinka Friis Tandberg. En enestående lagseier.

Tross en tøff sesong har vi stått sterke sammen. Med mange ettmålstap, marginer i mot og mye uflaks har vi stått i det og jobbet for å utvikle oss videre. Et unikt samhold som gjør at både de unge og eldre går perfekt sammen. Alle jobber mot det samme målet.

Cupfinalesølv
At a-laget sikret plassen i Toppserien gjennom kvaliken var en god avslutning på sesongen, men for våre J19 var ikke sesongen helt over. De hadde en cupfinale igjen. Etter en tett og jevn kamp mot Stabæk måtte det hele avgjøres på straffespark. Der trakk Bærumslaget det lengste strået og kunne løfte NM-pokalen i LSK-hallen. Sølvmedaljen smakte kanskje surt rett etter kampslutt, men å ta sølv blant så mange gode lag er en svært god prestasjon. En medalje vi er stolte av og som for alltid vil være klubbens høydepunkt i 125 årsjubileumet.

2022
Nok en gang kan vi være stolte over at nye spillere har tatt steg. For tross en vanskelig og tung sesong har flere unge fått debut og andre tatt nye store steg. Emma Stølen Godø, Emilie Raaum Closs og Joanna Aalstad Bækkelund spilte alle seg inn på U23-landslaget etter å ha levert godt gjennom hele sesongen. I tillegg har 17-åringene Julie Aune Jorde og Cathinka Friis Tandberg vært outstanding og spilt fast stort sett hele sesongen. I tillegg må vi ikke glemme at 16-åringen, som først fylte år i desember, Kamilla Melgård hadde debutsesong, og fikk vist seg frem for både Lyn-supportere og Toppserien for første gang. Flere andre fikk også debuter og gjennombrudd og det lover godt for de neste årene.

Etter en lang sesong har spillerne hatt ferie i hele desember, mens støtteapparatet startet jobben mot 2022-sesongen allerede etter kvaliken.

Som vi startet hele oppsummeringen med, så kom Stenvoll inn i jobben som Lyn-trener til udekket bord. Inn mot 2022-sesongen ligger vi svært godt an og man går inn i det nye året med helt andre forutsetninger. For det første er vår nye sportslige leder på plass, som vi har vært uten i hele høst. Å få inn Fredrik Løken Bjørnskau blir fantastisk og vil gjøre jobben mye enklere for alle som har måtte ta i et ekstra tak denne høsten. Dessuten er støtteapparatet stort sett klart, en presentasjon av alle vil komme på nyåret. I tillegg gleder vi oss til samarbeidet med Torshov Sport som starter fra og med 1. januar. Og ikke minst og kanskje viktigst for deg som supporter, er at den viktigste delen av spillerlogistikken unnagjort.

Som vanlig for klubber i Toppserien blir det en del utskiftninger hvert år, også i Lyn. Det er trist å miste de spillerne som nå forlater oss, enten til andre klubber eller for å gjøre andre ting, men samtidig har vi stor tro på de spillerne som kommer inn. Noen unge med stort potensial, mens andre er unge med mye erfaring fra øverste nivå i Norge. Dette er spillere som vil passe inn i troppen og i taktikken til trenerteamet. Mange av årets spillere er allerede under kontrakt og med videre, men desember har også blitt brukt til å fornye kontrakter. Sist Anna Aahjem som signerte for 2 nye år.

Det betyr at vi per dags dato er langt foran der vi var på samme tidspunkt i fjor. Allerede nå begynner det å krible i kroppen for den nye sesongen og det nye året. 11. januar er alle tilbake på treningsfeltet for å starte oppkjøringen.

Til slutt ønsker vi å ta takke alle våre sponsorer, supportere, støttespillere og frivillige for i år. Sammen skal vi utvikle oss videre og ta nye steg. Vi gleder oss til ny sesong med masse ny energi og vi håper dere gjør det samme.

Med det ønsker vi alle en riktig god nyttårsfeiring. Godt nyttår!