Trine Skjelstad Jensen om hvordan hun kombinerer livet som advokatfullmektig i Schjødt med toppidrett

-Det har aldri vært sånn at jeg har følt at studiet eller jobben har hindret gleden av å spille fotball

Sist oppdatert: 06. aug 2019 Skrevet av: Trine Mollan

 

Trine Skjelstad Jensen har vært en bauta i Lynforsvaret denne våren – les hvordan hun kombinerer livet som advokatfullmektig i Schjødt med toppidrett.  

Trine arbeider i Schjødt i firmaets prosedyreavdeling. Under studietiden var Trine deltaker på vinnerlaget til Club Schjødt i Den Nordiske Prosedyrekonkurransen i Menneskerettigheter i 2016, og har senere vært veileder for studentene i konkurransen. Trine ble også tildelt Schjødt-stipendet da hun skrev sin masteroppgave «Grunnloven og bevissikring» høsten 2017. Hun har hatt flere traineeopphold under studietiden.

Har du alltid spilt fotball under studietiden?

Ja, mesteparten av studietiden. Jeg hadde en sesong der jeg var ute av spill på grunn av en korsbåndskade. Da var jeg takknemlig for at jeg også hadde andre ting jeg likte å holde på med, og kunne legge litt ekstra tid i studiene i opptreningsperioden etter skaden. Toppfotball i studietiden synes jeg er en fin kombinasjon – det gjør at man må strukturere hverdagen, noe som gjør at man får gode forutsetninger for å prestere på begge felt. Du tvinges til å benytte tiden godt på lesesalen og i undervisningssammenheng, samtidig som at treningen gir overskudd til å gjøre nettopp det. I tillegg har man alltid et fristed fra den ene arenaen til den andre, noe som gir overskudd på begge områder. Likevel er det ikke tvil om at et deltidsstudie hadde vært det mest ideelle i kombinasjon med toppidrett, og det er synd at ikke alle spillerne i Toppserien blir gitt de økonomiske forutsetningene for å forsvare et slikt valg.

Du har en tvillingsøster som også spiller fotball, og dere vokste opp i Bodø?

Jeg vokste opp på Kjerringøy, en liten halvøy nord for Bodø med rundt 350 fastboende. Tvillingsøsteren min, Sofie, bor nå i Bergen og spiller for Sandviken Toppfotball. Hun går på profesjonsstudiet i psykologi. Fordi det var små forhold startet vi vår karriere på 7er mixlag med gutter og jenter i ulik alder. Senere falt mange fra, og den harde kjernen – tvillingsøsteren min og to nabojenter – endte opp med ukentlige gymsaltreninger med pappas oldboys-lag på vinteren, samt treninger med eldre ungdommer når de kom hjem i ferier. Det var fin utvikling i å få trene med spillere som var både eldre, sterkere og bedre enn oss. Etter hvert gikk vi over til å trene og spille kamper med jentelag i byen, og fra videregående spilte jeg for Grand Bodøs rekruttlag og senere damelag.

Når visste du at du ville bli advokat, og fotballspiller?

Jeg har alltid hatt en sterk rettferdighetssans og et behov for å argumentere min egen eller andres sak før det skulle treffes en avgjørelse jeg brydde meg om. Det å bli advokat var dermed noe jeg synes virket spennende allerede fra jeg var liten.

Jeg har spilt fotball siden jeg var 6 år, men var egentlig alltid mest opptatt av at vi skulle gjøre det bra med laget jeg spilte på, og tenkte ikke så mye på å bli seniorspiller. Etterhvert satte jeg meg mål om å bli god nok til å bidra for laget jeg spilte på, da jeg var aldri noen selvskreven spiller i startelleveren på ungdomslagene. Etter hvert tok jeg steg og fikk prøve meg i 1. divisjon for Grand Bodø, og senere i Toppserien.

Hvordan kombinerer du fotball og studier/jobb.

Jeg tror ingen kan hevde at det er optimalt å kombinere toppidrett med et fulltids jusstudie/fulltidsjobb som advokatfullmektig. Under studietiden måtte jeg droppe morgentreninger som krasjet med undervisning, og etter at jeg startet å jobbe må jeg droppe treninger på dagtid. Jeg må også av og til stå over fotballtreninger på ettermiddagen når det brenner på jobb. Det har likevel aldri vært sånn at jeg har følt at studiet eller jobben har hindret gleden av å spille fotball. På samme måte har jeg heller ikke latt fotballen legge føringer på karrierevalget. Jeg har alltid tenkt at jeg må velge det jeg har mest lyst til å gjøre – det er mange år i arbeidslivet etter at skoene legges på hylla.

Du jobber i et stor advokatfirma, har de forståelse for at du bruker mye tid på fotball og er det let å få fri til treninger og kamp?

Jeg får bare positive tilbakemeldinger når jeg nevner fotballen i jobbsammenheng, og har ikke fått høre at det oppfattes problematisk at jeg trener så mye som jeg gjør. Når det er sagt, så må jeg prioritere jobb foran fotballtrening dersom disse interessene krasjer, og en slik prioriteringsrekkefølge gir seg selv for min del slik situasjonen er nå. Begge deler handler om mer enn meg selv, men jobben min er tross alt det jeg lever av. Det skjønner trenerne mine heldigvis.

Hvordan ser en vanlig dag ut for deg?

På en vanlig dag står jeg opp, og er på jobb fra rundt kl. 8. Jobben min består i alt fra å skrive prosesskriv, gå i møter, og gå i retten. Jeg jobber til jeg skal på trening rundt 17-18. Da løper jeg bort på t-banen og kommer alltid litt heseblesende inn i garderoben, men er til gjengjeld veldig klar for videomøte og økt. Da er fokuset på fotballen og ikke jobb. Etter trening drar jeg hjem, spiser middag og jobber mer hvis det er nødvendig. Så legger jeg meg rundt 22-23, og sovner som en stein!

Du har vært en bauta i forsvar for Lyn denne sesongen. Hvordan har du fått til å ha riktig fokus inn mot kampene og treningene, samtidig som du har jobb hengende over deg hele tiden?

Slik jeg ser det, er det ikke et alternativ å tenke jobb når jeg spiller fotball. Til det er nivået for høyt. Hvis man skal henge med og få utbytte av økta, så må man være tilstede og fokusere. Det samme gjelder på jobb – der kan jeg heller ikke tenke på fotball. På den måten blir begge arenaer et fristed fra den andre, og jeg kommer tilbake til fotballen eller jobben med frisk motivasjon. Jeg er likevel glad for at kampene er i helgene, hvor det er litt bedre tid til mentale og fysiske forberedelser.

Har du tid til familie, venner og kjæreste?

Jeg merker at det blir lite tid til familie, noe som kan være utfordrende i perioder. Jeg har besteforeldre som begynner å bli eldre, og som jeg gjerne skulle tilbragt mer tid sammen med. Å bo i forskjellige byer gjør det ikke enklere. Venner får jeg sett i helgene. Kjæresten traff jeg på i en sommerferie og vi bor sammen i dag 🙂